Selv om speidere skal klare seg med så få hjelpemidler som mulig, krever et aktivt fritidsliv fort en god del utstyr.
Trikset er derfor å kjøpe solide klær som tåler aktiv bruk, og her viser vi deg hva du bør se etter.
Selv om nye materialer og løsninger kan gi bedre funksjon og komfort, er utgangspunktet enkelt: Det viktigste er ikke å ha moderne turklær, men å ha klær som holder deg varm og tørr på tur.
I tillegg må du gjøre deg kjent med det utstyret du har, passe på at det er helt og ta vare på det. Gode turklær skal være av en slikkvalitet at de kan gå i arv.
På tur utsettes kroppen for store temperatur-forskjeller: Når du er aktiv produserer kroppen overskuddsvarme, men så fort du er rolig, vil kroppen produsere mindre varme og du får et varmetap.
Siden målet er å holde en stabil kroppstemperatur på 37 grader, bør du derfor kle deg etter trelagsprinsippet. Med flere tynne lag er det nemlig enkelt å ta klær av og på, for å regulere temperaturen.
Innerlag består av undertøyet – eller klærne innerst mot kroppen. Derfor er det viktig å ha klær som puster godt, slik at svetten ledes vekk fra kroppen.
Det betyr at du bør styre unna innerlag av bomull. Dette gjelder også for truser og sports-bher. De kan i stedet være i ull, ullsilke eller kunstfiber, avhengig av hvor kaldt det er, og hva du selv foretrekker.
Undertøyet skal bestå av en overdel (trøye), underdel (bukse), truse og eventuelt en sports-bh (topp). Det skal varme, sitte tett på kroppen og være behagelig å gå med.
Buksa bør dekke godt opp på ryggen, og trøya kan gjerne ha lengre rygg enn front. Det kan være lurt å ha to sett undertøy (trøye og bukse), et tynt til sommerbruk og et varmere til vinterbruk.
Ull pluss kunstfiber
Er det kaldt ute, går det fint an å bruke tynt undertøy av kunstfiber under ulltøy. Da transporterer kunstfiberen svetten vekk fra kroppen.
Kroppen holder seg dermed tørr, mens ulltøyet utenfor varmer selv om det blir fuktig av svette. Fungerer best når du er aktiv, du blir fort kald når du stopper opp.
Mellomlag er som navnet tilsier klærne du har i midten, altså mellom innerlaget og ytterlaget i trelagsprinsippet.
Mellomlaget skal være varmt, lett og puste godt, og brukes stort sett ikke når du går. I stedet tas det på når du stopper, med mindre det er så kaldt at du trenger å ha det på hele tiden. (Da kan du eventuelt bruke to mellomlag, ett som du går med, og ett til som du tar på når du stopper.)
Om sommeren greier du deg med en genser, men om vinteren kan det være behagelig med et mellomlag på beina også. Mellomlaget kan også tas på som et ekstra ytterplagg i form av en dunjakke utenpå alle de andre klærne, men dette gjelder bare på svært kalde vinterdager.
Mellomlag av ull
Fordeler: Ullgensere varmer svært godt og finnes i mange tykkelser.
Ulemper: De tykkeste er litt tunge og klumpete å ha på, og blir enda tyngre hvis de blir våte. De bruker også lang tid på å tørke om de først har blitt våte.
Mellomlag av fleece
Fordeler: Fleecegenser varmer godt og er betydelig lettere enn ull. Er behagelig i bruk, og ofte det beste alternativet på vår-, sommer- og høstturer.
Ulemper: Fleece varmer dårlig når den er våt. Trøsten er at den ikke blir tung, og at den tørker raskt.
Vindtette mellomplagg
Du kan få vindtette ull- og fleecegensere, det vil si en vanlig genser eller jakke med et påsydd vindtett lag på innsiden.
Fordeler: Et godt alternativ til en vanlig genser med ytterjakke på utsiden.
Ulemper: Fungerer ikke bra hvis det er nedbør. Puster heller ikke så bra, så du kan bli klam når du er i aktivitet.
Bomull
En genser eller kosebukse av bomull kan også være et greit alternativ på sommertur.
Fordeler: De er behagelige å ha på og varmer godt når det ikke er kaldt ute.
Ulemper: Blir de våte, varmer de ikke, og de tørker sakte.
Ytterlag er det siste laget i trelagsprinsippet, og består av jakke og bukse.
Formålet er enkelt: Det skal hovedsaklig holde elementene ute. Ytterlaget skal derfor være vindtett og bør holde deg tørr hvis det er nedbør.
Det må også være behagelige å ha på, bør ha plass til flere lag med klær under og helst tåle tøff turbruk.
Det er en fordel om jakka har gode lommer, god hette med en avstivning i bremmen, stramming ved håndledd og hals, og gode luftemuligheter.
Glidelåser skal være av god kvalitet, og skal plagget være vanntett, må alle sømmer være sveisede og tapet på innsiden. Buksa bør ha god passform, ikke være for kort i livet og ha snøring eller bukseseler til å holde den oppe.
Det bør også være mulig å stramme inn buksa ved anklene, og lommer både foran, bak og på lårene er praktisk.
Skallklær kan brukes året rundt, og puster slik at vi unngår å bli klam. Finnes i mange varianter og prisklasser.
Vanlig regntøy puster dårlig og passer best for lav aktivitet eller korte turer ute.
Boblebukser/parkdresser og lignende er ikke egnet for vårt bruk. Det tar mye plass, blir fort våte og tunge, og tørker veldig sakte.